For advokater
Søknad om voldsoffererstatning - momenter vedrørende søknadsprosessen
Kontoret for voldsoffererstatning gir i det følgende noen råd og vink til advokater som skal bistå klienter ved å fremme søknad om voldsoffererstatning. Momentene er i stor utstrekning basert på de henvendelser og spørsmål som Kontoret får i denne sammenhengen.
Søknader om erstatning kan normalt ikke avgjøres endelig før det foreligger en avgjørelse i saken, enten i form av dom, forelegg eller henleggelse. Det er imidlertid ingenting i veien for å fremme søknaden mens politiets etterforskning fortsatt pågår.
Det skal benyttes fastsatt skjema for søknad. Søknadsskjema skal underskrives av søkeren selv eller dennes foresatte. Søkerens underskrift er også en fullmakt til Kontoret for voldsoffererstatning til å innhente opplysninger fra eksterne instanser. Derfor er det viktig at søkeren selv underskriver.
Kontoret for voldsoffererstatning innhenter politidokumentene i saken rutinemessig. Det er følgelig ikke nødvendig at advokaten besørger innhenting av disse.
Det er viktig at søknaden inneholder skadedato, dato for politianmeldelse og, hvis mulig, anmeldelsesnummer.
Det er, ut fra voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter, viktig at det i søknadsskjemaet opplyses om den skadelidte har fremmet krav i sakens anledning overfor sitt forsikringsselskap og om det foreligger forsikringsdekning for noe av tapet. Det bør også være en viktig del av advokatens veiledning overfor klienten, å bringe på det rene om vedkommende har forsikringer som kan tenkes å kunne dekke et tap.
Erstatningspostene
Økonomisk tap
Det sentrale stikkord for å søke erstatning for økonomisk tap, er at tapet dokumenteres. Udokumentert tap i form av for eksempel utgifter til medisinsk behandling, reiseutgifter i den forbindelse. Dersom det kan sannsynliggjøres at søker har fått ødelagt klær og/eller andre personlige bruksting, som han/hun hadde på seg da den straffbare handlingen fant sted, kan dette erstattes skjønnsmessig.
Inntektstap som ikke dekkes av andre, må dokumenteres ved erklæring fra arbeidsgiver. Dette kan gjelde eksempelvis tap i form av overtid, bonuser eller andre særskilte forhold på arbeidsplassen.
Ménerstatning
Ménerstatning etter voldsoffererstatningsloven § 5 fordrer en spesialisterklæring som klargjør de nødvendige medisinske problemstillingene i saken. Søknader om ménerstatning som ikke er dokumentert ved spesialisterklæring, vil måtte bli å avslå.
Kontoret for voldsoffererstatning har utarbeidet et kortfattet veiledende mandat som kan benyttes når en legespesialist skal engasjeres for slike oppdrag. Spesialisterklæring som svarer på de momenter som fremgår av mandatet vil som regel være fyldestgjørende nok til å ta stilling til søknaden. Ménerstatningen utmåles på vanlig måte ut fra reglene i forskrift om menerstatning ved yrkesskade – 1997-04-21 nr. 373
Erstatningsnemnda for voldsofre har, hva gjelder ménerstatningssaker som behandles etter voldsofferforskriften (saker hvor den straffbare handlingen har funnet sted før 1. juli 2001), slått fast i flere avgjørelser at ménerstatningen da skal utbetales med 1/3 del av det som fremkommer ved ordinær beregning. Erstatningsnemnda begrunner dette med at voldsoffererstatningen etter voldsofferforskriften var en billighetsordning, og ikke en rettighetsordning.
Kostnadene ved innhenting av spesialisterklæringen kan søkes dekket av voldsoffererstatningen. Det er da viktig å presisere at denne dekningen går som en del av innvilget voldsoffererstatning til søkeren. I fall kostnaden ved spesialisterklæringen fordrer dekning fra voldsoffererstatningen, skal dette avtales før spesialistens utredning igangsettes. Det er selvsagt intet til hinder for at det alternativt søkes dekning av denne kostnaden til fylkesmannen jf. rettshjelpsloven § 14 annet ledd. Evt. mellomlegg som rettshjelpsordningen ikke dekker, vil kunne dekkes av voldsoffererstatningen. Etter endring i voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft. 1. januar 2008 (voldsoffererstatningsloven § 14 femte ledd), er det adgang til å søke dekning av kostnader ved utarbeidelse av spesialisterklæring før vedtak om voldsoffererstatning fattes. Kostnaden blir da dekket utenom erstatningsordningen.
Oppreisning
Det kan etter voldsofferstatningsloven § 6 tilkjennes oppreisning. Det er viktig at det i søknaden angis særskilt om det søkes oppreisning eller ikke. Det gjøres oppmerksom på at vilkårene for oppreisning praktiseres ulikt i skadeserstatningsloven § 3-5 og voldsoffererstatningsloven § 6. For praksis angående utmåling, vises til Lovdata, betalingsversjonen under Erstatningsnemnda for voldsofre.
Erstatning til etterlatte
Voldsoffererstatningsloven § 7 regulerer erstatning til etterlatte etter voldsofre. Det gjøres spesielt oppmerksom på personkretsen, jf. § 7 siste ledd. Oppreisning til etterlatte kan kun tilkjennes avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre. Søsken kan i særlige tilfeller tilkjennes oppreisning.
Erstatningsnemnda for voldsofre har i vedtak ENV-2004-2290 åpnet for at etterlatte kan få dekket utgifter for å overvære rettsaken. Andre økonomiske tap, eller inntektstap som de etterlatte måtte ha hatt som følge av dødsfallet erstattes derimot ikke, jf. vedtak i Erstatningsnemnda for voldsofre ENV-2004-316.
Ved endring i voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2008, og som gjelder for forhold som har funnet sted etter denne dato, kan etterlatte få dekket økonomiske tap etter reglene i voldsoffererstatningsloven § 4.
Dekning av advokatsalær
Erstatningsnemnda for voldsofre har i sak ENV-2005-2374, åpnet for at voldsoffererstatningen også kan dekke søkers advokatutgifter. Dette har det ikke vært anledning til tidligere. I vedtaket skriver Erstatningsnemnda blant annet: ”Voldsoffererstatningsordningen skal i hovedtrekk følge vanlig erstatningsrett. I tilfeller der søker ellers tilkjennes voldsofferferstatning for det aktuelle forholdet, er nemnda av den oppfatning at utgifter til advokatbistand i forbindelse med å fremme en søknad om voldsoffererstatning kan dekkes gjennom voldsoffererstatningsloven § 4. Slike utgifter kan imidlertid ikke dekkes utover det som må anses som rimelig og nødvendig. Videre er det ikke av betydning om søker kan få innvilget fritt rettsråd eller ei, da rettshjelpsordningen er subsidiær i forhold til andre ordninger der søker kan få dekket de aktuelle utgiftene, jf. rettshjelpsloven § 5. Det må imidlertid klargjøres om det har vært innvilget fritt rettsråd i anledning fremsettelse av søknaden om voldsoffererstatning.”
Salærkravet som sendes til Kontoret for voldsoffererstatning skal bestå av spesifisert timeliste og faktura. Hvis timeforbruket for innsending av erstatningssøknad overstiger fem timer, skal advokaten begrunne timeforbruket.
Fornærmede har etter straffeprosessloven § 107 c rett til bistand i forbindelse med en eventuell søknad om voldsoffererstatning jf. Rt. 1996 s.293 og Rt. 1999 s. 254, jf. Ot prp. nr. 33 (1993-1994) s. 36. Dette antas også å omfatte bistand i forbindelse med en eventuell klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning. Bistand i slik sak er ikke å anse som etterarbeid som er en del av stykkprisen etter første ledd, og betales således særskilt etter reglene i salærforskriften. Nærmere om dette i stykkprisforskriften
Stikkordsliste
- Voldsoffererstatningsordningen gjelder voldsoffererstatning for personskade som følge av straffbar handling som har funnet sted etter 1. januar 1975. For forhold som har funnet sted før denne dato kan det søkes om rettferdsvederlag fra staten. Søknad om rettferdsvederlag fremmes til Statens sivilrettsforvaltning
- Gjeldende fra 2003 er de fleste klagesaksavgjørelser fra Erstatningsnemnda for voldsofre tilgjengelige på Lovdata.
- Når det innsendes søknad om voldsoffererstatning i en sak hvor det foreligger dom på erstatning, er det av stor betydning at advokaten sender kopi av dommen sammen med søknaden. Det er også viktig at rettskraft dokumenteres/bekreftes.
- Erstatning som tilkjennes til mindreårige og som overstiger kr 75 000 overføres uten unntak til overformynderiet i hjemkommunen.
- Det er adgang å søke forskudd på erstatning. Erstatningsnemnda for voldsofre har i vedtak i sak K 74/02 uttalt at det må være ”forholdsvis klart” at betingelsene for å yte voldsoffererstatning er tilstede for at det kan utbetales forskudd. Ifølge Justisdepartementets brev til fylkesmennene 24. oktober 1995 må det også være klart at den endelige erstatningen kommer til å overstige forskuddet.
- Hvis det søkes erstatning på grunnlag av straffbar handling som fant sted før 1. juli 2001, så foreldes ikke kravet på voldsoffererstatning fra staten. Dersom forholdet er strafferettslig og formuerettslig foreldet, kan dette likevel få betydning i en rimelighetsvurdering etter voldsofferforskriften § 1 første ledd. Dette innebærer at søknaden kan bli avslått. For erstatning som søkes på grunnlag av straffbare handlinger som har funnet sted etter 1. juli 2001, er det som hovedregel en foreldelsesfrist på tre år etter foreldelsesloven. Kravet vil uansett ikke være foreldet før det straffbare forholdet er foreldet etter straffeloven.