Veiledning for søkere
Har du lidd personskade etter straffbar handling?
Er du blitt overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep, eller på annen måte utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, og blitt påført en personskade som følge av dette, kan du ha rett til erstatning fra staten. Dersom voldsofferet dør, kan de etterlatte få erstatning. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldshandling. Det må kunne sannsynliggjøres årsakssammenheng mellom voldshandlingen og skaden det søkes erstatning for.
Hva ligger i begrepet personskade?
Med personskade menes psykiske eller fysiske skader. Skader som viser seg straks etter voldshandlingen, for eksempel brudd i nesen, likestilles med skader som viser seg senere, for eksempel langtidsskader etter hjernerystelse.
Hva ligger i uttrykket preg av vold eller tvang?
Uttrykket vold forstås som maktutøvelse mot person, typisk ved slag og spark. Tvang foreligger når man ved anvendelse av makt eller trussel om maktanvendelse påvirker en person til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Ved incest og andre seksuelle overgrep mot barn vil det ofte foreligge en form for tvang, selv om direkte vold ikke er anvendt.
Hva vil det si at det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldshandling?
I erstatningssaken er ikke beviskravet like strengt som for domfellelse for straff. Det er likevel ikke tilstrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 % sannsynlig). Sannsynligheten for at det har skjedd en straffbar voldshandling må være noe høyere.
Hva ligger i kravet til årsakssammenheng mellom voldshandingen og skaden det søkes erstatning for?
Det må sannsynliggjøres at skaden som søkes erstattet faktisk skyldes den straffbare handlingen. Erklæring fra lege eller tannlege kan som regel bidra til dette. Det må i tillegg trekkes en grense mot ekstraordinære og uventede følger av den straffbare handlingen, samt mot situasjoner hvor det ikke er tilstrekkelig nærhet mellom skaden og tapet.
Hva må du gjøre for å kunne få erstatning?
Beskrivelse av saksgangen i straffesaker finner du i brosjyren Fra anmeldelse til dom.
Først må saken anmeldes til politiet med begjæring om straff. Dette må skje uten unødig opphold, hvilket normalt vil si innen en uke etter at forholdet fant sted. Å være i kontakt med politiet er ikke tilstrekkelig. Denne bestemmelsen håndheves strengt. I tilfeller hvor skadevolder er domfelt, eller skadelidte står i et avhengighetsforhold til skadevolder, eller er umyndig, kan vilkåret fravikes.
Videre må du kreve at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder. Når du leverer anmeldelse, skal politiet spørre om du krever erstatningskravet medtatt. Her må du svare bekreftende. Krav kan også fremsettes overfor politiet på et senere tidspunkt. Det er viktig at dette blir gjort. Det er skadevolder som er primært ansvarlig for å betale erstatning og skal derfor også holdes ansvarlig for erstatningskravet i straffesaken.
Du kan benytte et enkelt skjema for å fremme et erstatningskrav til påtalemyndigheten. Du fører inn erstatningssummene i skjemaet, vedlegger kvitteringer eller annen dokumentasjon og sender dette til politiet snarest råd.
Søknad om voldsoffererstatning fra staten sendes til Kontoret for voldsoffererstatning
Hvis du ønsker, i tillegg til å fremme erstatningskrav rettet mot skadevolder i straffesaken, å søke om voldsoffererstatning fra staten så gjøres dette ved en egen søknadsprosedyre. Det er således ikke nok å kun fremme erstatningssøknad overfor påtalemyndigheten. Søknad om voldsoffererstatning fra staten fremsetts på fastsatt skjema. I tillegg til nedlasting her, får du søknadsskjemaet hos politiet, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre eller Kontoret for voldsoffererstatning. Her kan du også få hjelp til å fylle ut skjemaet.
Det er viktig å påføre dato for når skaden skjedde og når saken ble anmeldt til politiet. Opplys gjerne om anmeldelsesnummeret saken har hos politiet. Utfylt søknad med vedlegg sendes Kontoret for voldsoffererstatning.
Søker betaler ingenting til Kontoret for voldsoffererstatning for å få behandlet en søknad om voldsoffererstatning. Har du hatt bistandsadvokat oppnevnt av retten i straffesaken, så omfattes fremsettelse av søknad om voldsoffererstatning av bistandsadvokatoppdraget. Velger du i andre tilfeller å bruke advokat, og vilkårene i loven for å få voldsoffererstatning er oppfylt, så kan rimelige og nødvendige advokatutgifter erstattes på lik linje med annet økonomisk tap som omfattes av ordningen. Tapsposten trekkes fra maksimalbeløpet i saken. I tillegg kan du ha krav på fritt rettsråd i sak om voldsoffererstatning. Dette vil advokaten kunne gi veiledning om.
Informasjon finnes også på nettstedet til Justissekretariatene
Oversikt over advokater med egen webside.
Hva kan voldsoffererstatningen erstatte?
Erstatning for økonomisk tap
Utgifter til medisinsk behandling, egenandeler og
medisiner, samt reiseutgifter i forbindelse med behandlingen
- Utgifter til behandling av tannskader.
- Erstatning for ødelagte klær og andre personlige bruksting du hadde på deg da voldsepisoden fant sted.
- Inntektstap som følge av skaden.
- Fremtidig inntektstap som følge av skaden.
- Fremtidige utgifter som følge av skaden.
Tap som søkes erstattet må sannsynliggjøres. Det betyr at du bør vedlegge dokumentasjon for utlegg. Dette kan være kostnadsoverslag eller kvitteringer fra tannlege og lege, kvitteringer for gjenkjøp av klær, erklæring fra arbeidsgiver om inntektstap, bekreftede kopier av selvangivelser, ligningsoppgjør og lignende. Hva gjelder utgifter til behandling av tannskader, gjøres det oppmerksom på at det i folketrygden er innført regler som åpner for at voldsofre kan få dekket utgifter til reparasjon av tannskader. Etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege (FOR 2007-12-13 nr. 1412) § 1 nr. 13 ytes det stønad til dekning av utgifter ved tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade. Ifølge rundskriv til folketrygdloven § 5-6 skal stønadsberettiget behandling gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Stønad ytes til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Det gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Kontoret for voldsoffererstatning har pr telefon med NAV Helsetjenesteforvaltning fått opplyst at skader som har oppstått ved voldshandling faller inn under begrepet ”ulykke” i forskriften. Det henvises til www.nav.no for tilgang til nevnte rundskriv og takstene for tannbehandling. Søkere bør ut fra dette be sin tannlege om å undersøke denne muligheten før søknad om voldsoffererstatning sendes inn via folketrygden.
Ménerstatning
Hvis du har fått varig og betydelig skade av medisinsk art som følge av voldsepisoden, kan du søke om ménerstatning. Det må da fremlegges en spesialisterklæring som fastslår at du som følge av den straffbare handlingen er påført en varig medisinsk uførhetsgrad på minst 15 %. Dersom det kan være flere årsaker til uførheten, må disse omtales særskilt.
Skaden må stabilisere seg før den medisinske invaliditet utredes og fastslås. Det er slik sett intet til hinder for at du først søker om erstatning for økonomisk tap og eventuelt oppreisning, for så å komme tilbake med søknad om ménerstatning, når det blir klart om skaden blir varig. Kravet om ménerstatning må imidlertid fremsettes før det foreldes.
Nedenfor vises et eksempel på hvordan ménerstatningen utregnes. I eksemplet er det lagt til grunn en medisinsk uførhet på 15 %. Søkers alder på skadedato ble satt til 26 år. Det vises for øvrig til forskrift om menerstatning ved yrkesskade
| 7 % av 62 892 (folketrygdens grunnbeløp) = 4 402,44 * 17,83 | = 78 496 |
|
+ 1/3 tillegg |
= 26 165 |
|
Sum |
= 104 661 |
|
Sum menerstatning |
kr 104 661 |
Dersom saken behandles etter reglene i voldsofferforskriften (dvs. skadeforhold som har funnet sted før 1. juli 2001) så har Erstatningsnemnda for voldsofre i sin praksis satt ned ménerstatningen til en tredel av det som fremkommer ved ovenstående beregning. I vårt eksempel ville menerstatningen da blitt kr 34 887. Erstatningsnemnda har begrunnet denne praksis med at voldsofferforskriften bygger på en rimelighetsordning med et maksimumsbeløp.
Oppreisning
Oppreisningserstatning er en skjønnsmessig utmålt engangssum for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Erstatningsnivået på oppreisningen bygger på forvaltnings- og domstolspraksis. Det er ikke nødvendig å angi sum for oppreisningserstatningen da en eventuell oppreisning uansett vil bli utmålt basert på gjeldende praksis i liknende saker, men du må påføre søknadsskjemaet eller medfølgende brev at du ønsker slik erstatning. Ved utmålingen av oppreisning legges det som nevnt vekt på gjeldende praksis, men også hvor omfattende og smertefulle skader du er blitt påført, og hvor alvorlig den straffbare handlingen som danner grunnlaget for søknaden er isolert sett. Det følger av praksis at ikke enhver skade påført ved vold kvalifiserer til oppreisning.
Nedenfor følger tre eksempler på oppreisningsnivået i voldssaker etter dagens praksis. Kontoret for voldsoffererstatning finner imidlertid grunn til å påpeke at dette ikke er annet enn veiledende, jf. ovenfor om hva som vektlegges ved utmålingen.
I Erstatningsnemnda for voldsofres sak ENV-2005-1985 var søker etter et brutalt overfall blitt påført flere brudd i ansikt og ribben, samt tannskader. Nemnda fant at oppreisningen passende kunne settes til kr 15 000.
I Høyesteretts dom inntatt i Rt-2003-1580 fastsatte Høyesterett normen for oppreisning i voldtektssaker til kr 100 000. Det ble lagt vekt på den økte kunnskapen om skadevirkningene etter en voldtekt, samt uttalelser fra lovgiver. Høyesterett uttalte at det skal særlige grunner til for å fravike normen opp eller ned.
I Erstatningsnemnda for voldsofres sak ENV-2005-3949 var søker blitt utsatt for vold og drapstrusler. Hun fikk som følge av dette blåmerker og psykiske problemer. Nemnda fant at truslene ikke var av en slik art at de var omfattet av voldsoffererstatningsloven § 1. Erstatningsnemnda la videre vekt på at det som var sannsynliggjort av skader i saken (blåmerker) var av begrenset karakter og omfang, og fant det ikke rimelig å tilkjenne oppreisning.
Erstatning til etterlatte
Etterlatte etter noen som mister livet som følge av en voldshandling, kan ha rett til voldsoffererstatning. Med etterlatte menes i voldsoffererstatningslovens forstand hovedsaklig foreldre, ektefelle/samboer, og barn av avdøde. Søsken omfattes ikke av ordningen.
Det kan ytes erstatning for tap av forsørger til den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatningen skal videre omfatte dekning av utgifter til gravferden, og når det finnes rimelig, andre utgifter i anledning dødsfallet - eksempelvis reise- og oppholdsutgifter for å overvære straffesaken. Det kan videre ytes oppreisning.
Voldsoffererstatningsordningen yter ikke erstatning for inntektstap til etterlatte, og heller ikke ménerstatning.
Når og hvor fant den straffbare handlingen sted?
Alle som er blitt påført personskade på grunn av straffbar handling begått i Norge etter 1. januar 1975, kan få erstatning etter den statlige voldsoffererstatningsordningen. Dersom du er blitt skadet i utlandet kan du i noen tilfeller få erstatning. Personskader som følge av vold som har funnet sted før 1. januar 1975 omfattes ikke av voldsoffererstatningsordningen. Det kan da søkes billighetserstatning. Billighetserstatning kan ytes for straffbare handlinger begått før 1. januar 1975, og er basert på en ren rimelighetsvurdering. Ingen har krav på billighetserstatning. Billighetserstatningen er ment å være en siste mulighet til å oppnå en økonomisk ytelse for den skade eller ulempe man er påført. Det ytes derfor i praksis ikke billighetserstatning hvor skaden eller ulempen omfattes av alminnelige erstatningsordninger, eller av trygde- eller forsikringsordninger m. v.
Det er i praksis lagt vekt på om det offentlige kan bebreides for skaden som er oppstått. Dette er dog ikke et absolutt vilkår.
Billighetserstatningen er ikke ment å dekke det samlede økonomiske tap, men er ment som en "håndsrekning" hvor beløpet utmåles skjønnsmessig basert på en rimelighetsvurdering.
Søknad fremsettes for Justissekretariatene som er sekretariat for Billighetserstatningsutvalget.
Foreldelse
Hvis det søkes erstatning på grunnlag av straffbar handling som fant sted før 1. juli 2001, så foreldes ikke kravet på voldsoffererstatning fra staten. For erstatning som søkes på grunnlag av straffbare handlinger som har funnet sted etter 1. juli 2001, er det som hovedregel en foreldelsesfrist på tre år etter foreldelsesloven. Kravet vil uansett ikke være foreldet før det straffbare forholdet er foreldet etter straffeloven.
Øvre og nedre beløpsgrense for voldsoffererstatningen
Du får ikke erstatning dersom tapet er mindre enn tusen kroner. Fra 1. juli 2001 ble høyeste erstatning per skadetilfelle økt til 20 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pr.1. mai 2008 tilsvarer dette kr 1 405 120. For skader påført før 1. juli 2001, er høyeste erstatning kr 200 000. For skader påført før 1. januar 1994 er høyeste erstatning kr 150 000.
Når erstatningsbeløpet bestemmes, blir penger du får fra andre trukket fra. Det gjelder for eksempel trygd, pensjon, eller forsikringer relatert til voldsskaden, eller erstatning fra skadevolder. Dersom du har medvirket til at skaden oppsto kan det hende at erstatningen reduseres. Det er hjemmel for dette etter reglene i voldsoffererstatningsloven § 10.
Saksbehandlingen
Saksbehandlingen er skriftlig. Politidokumentene er av stor betydning for avgjørelsen av erstatningsspørsmålet, og innhentes rutinemessig av Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning avventer normalt politiets etterforskning og resultat i straffesaken før det treffes vedtak om erstatning. Selv om straffesaken skulle være henlagt, kan voldsoffererstatning fra staten tilkjennes. Kontoret for voldsoffererstatning foretar en selvstendig vurdering av bevisene i erstatningssaken.
Vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning kan klages inn for Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen fremsettes til Kontoret for voldsoffererstatning innen 3 uker etter at du har mottatt vedtaket. Klagereglene følger av voldsoffererstatningsloven § 13, jf. forvaltningsloven §§ 28 flg. Når Kontoret for voldsoffererstatning får inn klagen, vil vi se på saken på ny og vurdere om det er tilkommet opplysninger som gjør at vedtaket kan omgjøres. Dersom Kontoret for voldsoffererstatning ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, blir saken oversendt til Erstatningsnemnda for voldsofre for ny behandling.
Skadevolder ansees ikke som part i sak om erstatning til voldsofre. Skadevolderen blir ikke informert om at du har søkt om voldsoffererstatning. Men når det skal søkes regress hos skadevolder, må han selvsagt informeres om at det har blitt fattet et vedtak om utbetaling av voldsoffererstatning. Skadevolder har da krav på innsyn i vedtaket om voldsoffererstatning.
Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal kreves penger tilbake fra skadevolder, og treffer i tilfelle vedtak om det. Skadevolder vil være part i regressaken, og har da rett til innsyn i dokumenter fra erstatningssaken. Se nærmere om dette nedenfor.
Regress
Hva innebærer et vedtak om regress?
Regress er et krav om å få dekket et beløp man har betalt for en annen. Når Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler erstatning til en skadelidt overtar staten kravet den skadelidte har mot den som har forårsaket skaden.
Selve innkrevingen er det Statens innkrevingssentral (SI) som står for.
Når kan det kreves regress?
I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Når det gjelder tapsposter retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Når det gjelder erstatningsposter retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløp som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Sistnevnte gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt.
Ettergivelse
Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkers nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med SI for å diskutere hensikgsmessige nedbetalingsordninger. Når det gjelder utvist skyld forholder Kontoret og Nemnda seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.
Om innkrevingen
Du kan ta kontakt med SI for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger. Dersom du allerede har en avtale om nedbetaling med SI vil denne vanligvis fortsette å løpe. Et krav skal ikke betales to ganger. Dersom du har betalt inn en del av erstatningskravet til SI, så trekkes dette beløpet fra når det kreves i sak om voldsoffererstatning. Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har SI rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Regresskrav kan inndrives ved trekk i lønn i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.
Beslagsfrihet
Etter dekningsloven kan det ikke tas beslag i personlige eiendeler, som klær, innbo og andre nødvendige eiendeler.